mandag 31. august 2009

Angrep på de norske medier

Alle har vi vel fått med oss kidnappingshistorien som verserer nettet om dagen. Jaycee Dugard ble kidnappet av et ektepar for 11 år siden, og har nå blitt funnet igjen. Dette er jo veldig bra for offeret og offerets familie, og en liten påminnelse til oss utenforstående at ting kan ha en lykkelig slutt i blant også. I denne saken så har det kommet fram at offeret har bodd i en bakgård til huset til ekteparet som kidnappet henne, men de norske medier har klart å gi denne saken et litt spesiell betegnelse, og det er nok mange som forbinder dette med noe annet "Dramaet i skrekkbakgården". Da jeg leste dette, tenkte jeg med en gang på saken fra Søndre Land i Oppland, der saken har fått medie-navnet "Drapene på skrekkens gård". Jeg vet ikke helt om jeg vil si at medienes fantasi var så veldig sprek akkurat her. Andre ting vi alle ser daglig er dårlig bøyde ord, skirveleifer dre alel bkostaveen er omstokka. Det siste året har jeg lest om det norske bandet "Serina Mannish" (dette sendte jeg mail til journalisten om, der jeg sa at han måtte sjekke både rettskriving og fakta, fordi det ikke er noe norskt mand som heter Serina Mannish, men Serena Maneesh). Andre morsomme skrivefeil vi har sett fra de norske medier, er VGs omtale om FrPs nye 100-ÅRSplan, eller VGs (igjen) artikkel om den kinesiske mur der dette ble skrevet, men er nå rettet opp igjen; - Den store muren står ansikt til ansikt med store truser.
Ja, okei, interessant. Jeg kan nevne andre skrivefeil, men jeg gidder ikke. For jeg vet at du har sett akkurat dette. Selv om man kan skylde på finanskriser og så videre og argumentere med at de norske avisene må kutte i antall medarbeidere, slik at de som står igjen må dekke flere saker, dette syns jeg bare er bullshit. Fordi i dagens teknologiserte verden så har vi noe som heter skriveprogrammer. Disse skriveprogrammene er ofte sånn at de endrer ordet "ejg" til det mer riktige "jeg". Og rettskriving er noe vi jobber med på skolen, om det bare er klumsete og tull av forfatterne av de forskjellige artiklene eller om det er dårlig tid, det vites ikke. Men jeg syns at de burde gjort en bedre jobb enn det de gjør nå. Tenk på alle de 12-åringene som er inne på de forskjellige nettavisene, hva vil de da tro? "Mediene skriver jo feil, så da kan jo jeg gjøre det og". Holdninger ødelegges. Og det er for dårlig.

torsdag 13. august 2009

Feminist og idealer

Her sitter jeg i de sene nattetimer og blogger, egentlig ligger jeg i senga for å sove, siden jeg skal tidlig opp for å jobbe på Øyafestivalen. Jeg har en lei tendens til å tenke mye, og ble liggende å tenke først på skoledagbøkene som var et must da jeg gikk på ungdomsskolen. "Mitt ideal" var ofte en kategori der man måtte svare for seg, og helst nevne en person som var veldig kjent, og man endte da ofte opp med å skrive "Madonna", "Britney Spears" eller andre artister som var i vinden. For min del var det nesten alltid en kvinne å skrive opp, og jeg tenker at dette var min tidlige feministiske side. På tross av at jeg nå vet, at de artistene jeg ofte endte opp med å skrive ned på den stiplede linjen der det stod "Mitt ideal" på, nesten kun spiller på sex for å få flest mulig fans. Selv om det ikke er noen hemmelighet at jeg er feminist, og absolutt ikke feminist i den forstand man ofte forbinder med ordet - BH-brennende kvinner som vil likestilles ved å gå uten dette plagget. Jeg er feminist i form av at jeg vil at kvinner skal tjene like mye som menn for det samme arbeidet, og at kvinnen ikke skal være bundet til barn, hus og hjem etter gammel tradisjon. Så i dette innlegget vil jeg vie spalteplass til mine idealer.

Kvinner i nære relasjoner.

Kvinner i nære relasjoner, som familie og venner blir ofte nevnt som idealer for mange. Og som i visse situasjoner kan oppfattes som smisk, men jeg håper ikke jeg framstiller dette som smisk. Mamma og Bestemor er to kvinner jeg ser opp til og som jeg er utrolig glad for å kjenne. Begge er hardt arbeidende kvinner med barn og søsken som de elsker over alt på jord (håper jeg i hvertfall da). Bestemor har alltid vært en dame det er godt å være sammen med, både i medgang og motgang. Og dette verdsetter jeg henne for. Så lenge jeg har kjent henne, har hun vært en dame med bein i nesa, og hennes jobb med å oppdra fem barn med ni års aldersforskjell vil jeg tro har vært tøff, men med en støttende ektemann og foreldre i nærheten, vil jeg si at hun har gjort en bra jobb. Dette har gjort at jeg alltid har hatt et nært og godt forhold til tanter og onkler. Forholdet mitt til mine besteforeldre har alltid vært godt å ha, å ringe når jeg lurer på om jeg kan bruke vann i stedet for melk i sjokoladekaka jeg skal bake eller få litt hjelp til en naturfagslekse har vært en selvfølge for meg, og forhåpentligvis en stor glede for besteforeldrene. Bestemor har i mine øyne vært en sterk og bestemt dame som gitt meg stor glede i å være sammen med henne og som har viet meg sin tid og sine interesser i blant annet urtebedet, bakst og det å sette pris på de man har nær seg.
Bestemor har også hatt æren av å oppdra et annet av mine idealer; Mamma. Mamma har alltid vært en viktig del av livet mitt, og som har oppdratt meg til å innse at man ikke trenger å være som alle andre for å være en god person. Dette har gjort at jeg har turt å bevege meg til andre siden av Oslo for å gå på skole, og det at jeg det menneskesynet jeg har i dag. Mamma har alltid vært og vil alltid være en god venninne som jeg kan prate med når jeg trenger det, men som også kommer med kritikk om dette trengs. Det at mamma alltid har støttet meg og broren min i både medgang og motgang, ser jeg nå at har vært gull verdt. Selv om det har gått dårlig på en matteprøve, så har mamma sagt at hun er stolt av oss, men også lagt til at man ikke trenger å være like god i alt. Og jeg føler at det har ført meg dit jeg er i dag og er så bevisst på hva jeg vil senere i livet. Selv om uenigheten er til stede i blant, så er ikke det et hinder for vårt vennskap. Jeg vet det høres merkelig ut (særlig for de som dessverre ikke har det) å ha et så godt forhold til moren sin, men for meg har det alltid vært naturlig - nettopp fordi mamma alltid har hatt et godt forhold til sin mor.
Selvfølgelig kan jeg ramse opp fler i nære relasjoner til meg som jeg ser opp til, men jeg vet at de vet at jeg setter pris på dem og at vi har et så godt forhold til hverandre.

Politikk og ideal

Det er heller ingen hemmelighet at jeg er politisk aktiv og samfunnsinteressert, så derfor vil jeg også nevne noen som er idealer for meg i den politiske verden. Da jeg var mindre syntes jeg Gerd-Liv Valla var en rar dame som jeg hadde delte meninger om, ikke visste jeg stort om hva hun faktisk gjorde eller hva hun stod for. En gang var hun avbildet i et blad mamma hadde kjøpt, der man så tattoveringa hun har i overgangen fra nakken til ryggen (med andre ord langt opp), da fant jeg ut at dette var en dame jeg ville heie på. Hvorfor vet jeg ikke. Etter som årene har gått har jeg skjønt hva hun står for, og derfor er hun ett av mine idealer. Hun har arbeidet hardt for å få igjennom viktige saker som LO vil skal gjelde for norges mange arbeider. Hun er også en dame som har møtt motgang (alle kjenner vi vel til Valla vs. Yssen-saken), og i denne perioden da dette var mediestoff, hadde jeg delte meninger om henne. Men de meningene jeg hadde fått om henne kom straks tilbake da jeg så hva hun hadde gjort for at man skal ha det bra i hverdagen. I et tidligere innlegg skrev jeg at hun hadde et innlegg på SUs sommerleir, hvorpå hun ble igjen på leiren for å snakke med folk. Jeg angrer nå på at jeg ikke gikk bort og sa "Takk for at du er en dame som gjør at man har tro på at man kan bli til noe senere i livet", men dengang ei. Så Valla; om du leser dette, beklager at jeg ikke sa det til deg på leiren i stedet for å skrive det her.

Kristin Halvorsen er og en dame med tæl, de gangene jeg har sett henne i Oslo sentrum etter skoletid, har hun alltid vært smilende. Og dette er noe jeg verdsetter ved henne. Hun er stort sett alltid blid og fornøyd, og vi alle vet vel hvordan sangen "smil og vær glad" går. I tillegg til at hun er moderpartiets leder, så er hun en bestemt dame som vet hva hun vil og hvordan hun vil gjennomføre ting. Slike damer liker vi!


Selv om det finnes mange andre jeg kunne ha ramsa opp, så føler jeg det er nok. Og jeg vet at mange kansje vil si at mine idealer er feil idealer, men det bryr jeg meg ikke om. Min blogg, mine meninger ;) Jeg har selvsagt også mannlige idealer, men de kvinnelige er de sterkeste idealene, og derfor ville jeg vie de dette innlegget. I tillegg til de mannlige idealene, finnes det kvinner jeg aldri i verden ville ha ansett som idealer, fordi de er svake, og virker usikre på seg selv. Dette gjør altså at mine idealer kan oppsummeres slik; Sterke kvinner med bein i nesa og med meninger som gjør at de stikker seg ut. Kvinnene har møtt motgang, men alltid reist seg opp og møtt verden med nye erfaringer.

Avslutningsvis vil jeg si til de idealene som eventuelt leser dette:

Takk for at du er til, og takk for at du er den du er!

God natt!

fredag 7. august 2009

Politisk standpunkt og musikk

Jeg er ganske sær i musikksmaken, noe ganske mange av mine bekjente vet. Så av den grunnen - at jeg er sær - så hører jeg blant annet ikke på hip hop og rap og musikk i den gata der, pop kan jeg i viss grad spares for det og, men når det kommer til rock, jazz, alternative og slikt så føler jeg meg hjemme. Og ja, for en merkelig blanding, men er man sær, så er man sær.

Men på tross av den sææære musikksmaken min, så har mitt hjerte omfavnet - nettopp et slikt band jeg normalt ikke hører på - Gatas Parlament. Har hørt endel av de før, da vi ble foret av en i klassen på barneskolen. Det som er så bra med Gatas Parlament, er at de er av de få norske artistene som har tatt et klart politisk standpunkt. Den siste uka etter sommerleiren har jeg sittet og hørt på(og tolket, dessverre (Takk høyere makter for Spotify)) endel GP-sanger, og de har ganske mange fengende låter (om jeg virkelig kan kalle det en "låt"). Med kjente melodier fra andre kjente sanger og teksten som har et politisk og samfunnsengasjert budskap. Vi kjenner jo til andre samfunnsengasjerte artister som Bono (U2), Michel Jackson (visstnok, og måtte nevne han for å være en av de hundretusen som har skrevet om han i det siste), David Crosby, Stephen Stills, Graham Nash og Neil Young er gode eksempler på samfunnsengasjerte artister (de er også omtalt som "antikrigsheltene"), riktignok hadde de sin storhetstid på 60- og 70-tallet, men vi har da hørt om de fordet.

Black Debbath er også et (halvveis?) samfunnsengasjert band, de er veldig opptatt av Henrik Ibsen, men de har også laget skiva "Black Debbath hyller kvinnen". Den beste sangen av Black Debbath (i denne kategorien "politisk stadnpunkt og musikk") er kanskje "Det er problemer innad i Høyre", hele sangen er bare komisk, men bra(etter min mening), fordi den slår i mot Høyre. Når man har bakgrunnsinformasjonen til de noen av forskjellige i bandet, vet man at det er blant annet Lars Lønning (tidligere Høyre-Inge Lønnings sønn) og Egil Hegerberg som står for musikken. Black Debbath er og god venn av Kristopher Schau. Denne infoen er nok til å vite at de er en haug komikere, men som igjen har tatt et politisk standpunkt.

Og siden jeg er såååå søøøt og snill og greeeei, så får du "under produksjonen av låta" - Asylhotellet Ritz av Gatas Parlament, Det er problemer innad i Høyre av Black Debbath og Crosby, Stills, Nash og Youngs Teach Your Children. Kos deg!






søndag 2. august 2009

Storm, sommer og sosialisme.


Egentlig så er vel ordlyden i overskriften "Sol, sommer og sosialisme", men dette stemmer ikke for årets sommerleir for Sosialistisk Ungdom.

Min første sommerleir med SU var en spennende og sær opplevelse. Det er ingen hemmelighet at det er mange medlemmer under 16 år i SU, så av den grunn følte jeg meg til tider veldig gammel med mine 21 år (og noen uker) på baken. Hele uka har vært full av politiske innledninger (det samme som forelesninger på en måte) der jeg har deltatt på blant annet "Kjønnsroller og multikulturalisme", "Hva er porno?" og "Alternativer til EØS". Meget spennende emner og mange gode debatter og diskusjoner, men noen av innledningene har båret preg av uvitende småbarn - dessverre. Det å ligge i telt i nesten en uke er ikke mitt største problem, det største problemet var vel heller lite plass og det å ligge sidelengs i nedoverbakke, dette var en spennende utfordring som har gitt resultater som vondt kne, stiv rygg og en ekstremt spennende mårra-sveis (som så forskjellig ut fra dag til dag og som ikke fantes samarbeidsvillig).

Da Sosialistisk Ungdom åpnet for påmelding til sommerleiren skiltet de med "SOL, SOMMER og SOSIALISME" vi hadde de to stiste tingene, men sola var og ble borte bak en megadiger sky som vi ikke så endene på. Fram til lørdagen, da jeg faktisk klarte å bli solbrent på nesa! Ikke det at solas tilstedeværelse er det viktigeste, men vi endte opp med en god storm som raste ned et telt (før det begynte å regne, så da regnet kom ble alt inni veldig bløtt). Teltet ble raskt reist igjen og tørketromler ble satt i gang for å effektivisere tørkingen av de viktigste tingene - som soveposer.
Under "SU Grand Prix" oppstod det panikktilstander da plenumsteltet (et STOOOOORT telt med ganske tjukke stenger og som liksom skal være veldig solid) plutselig fant ut at det ville utfordre sjebnene til de drøyt 300 som satt inne der og knekke litt sammen. "KOM DOKK UT, TELTET RASAR" hørte vi (bortsett fra jeg, som bare fulgte resten av flokken fordi jeg ikke skjønte noe) noen rope før vi pilte i hundre forskjellige retninger for å komme oss ut. Tidligere på dagen hadde vi tordenvær og Gerd-Liv Valla på besøk samtidig, så da Valla sa "I år er det 110 år siden LO ble stiftet" fant tordenvære ut at det skulle skramle veldig - noe vil tolket som en salutt til LO. Med flittig notering og pennen som mitt mektigste våpen på leiren er jeg klar for valgkamp og skoledebatter.

Nå etter sommerleiren sitter jeg og gleder meg til skolen starter igjen - det å ta inn masse ny kunnskap og det å få litt rutine på tilværelsen igjen.

Ha en fortsatt fin sommer (...igjen...)!

Disqus for Linse-lusa