fredag 26. februar 2010

Update!

Da er pakkinga godt i gang og kjæresten hjemme fra jobb. Jeg er ekstremt sliten og lengter etter senga, tror ikke det tar så lang tid før jeg ligger planta under dyna. Kjæresten er minst like sliten som meg etter en lang arbeidsdag før pakking hjemme her.

Foreløpig ser det sånn ut her:




Pakke, pakke, pakke….

Heldigvis ikke jul og heldigvis ikke julegaver jeg pakker inn. Men hadde det vært så lite og enkelt, så skulle jeg gjerne flytta oftere. Nå har jeg akkurat putta alt av bøker i kofferten og bag’en min. Syns jeg er litt slem med bøkene, men når det man putter det oppi har hjul på seg, så er det ganske enkelt og greit. Klær skal snart oppi svarte søppelsekker, enklest slik, selv om jeg føler jeg er litt slem med klærne. Det får så være – er ikke hver dag jeg flytter :P

I dag har det vært en halvstressa dag, egentlig uten grunn, var hos ortoped med knærne mine i dag, og resultatet er; bruskdannelse, senebetennelse og meniskskader, noe som resulterer i x antall timer hos fysioterapeut og en operasjon. Nå skjer det i hvert fall noe som gjør at det kanskje føles litt bedre. Etter ortopedtimen dro jeg på City Syd, er vinterras-salg der og jeg som alltid har vært ekspert på å tryne, fant ut at å investere i et par brodder er gull verdt. Siden jeg hadde 200kr igjen på et gavekort jeg fikk til jul, fant jeg ut at jeg skulle bruke de pengene på brodder. Selv om jeg egentlig hadde tenkt at de pengene skulle spares til nye sommersko. Da jeg kom inn for å kjøpe broddene var det en ganske kjekk type som ekspederte meg, og jeg følte meg mildt sagt flau der jeg skulle ha brodder! ”Martine, 21 år gammel, men hun er egentlig en gammel dame” følte jeg da. Manglet bare den fancy flotte hatten og stokk så hadde jeg passa perfekt inn som gammel dame.

Nå sitter jeg og lurer på om jeg skal lage meg noe mat før jeg pakker videre eller om jeg skal pakke videre og så lage mat etterpå. Tror jeg går for det første, syns jeg trenger en fortjent liten pause nå. I hvert fall så lenge at jeg kan spise litt!

Ha en fin helg!

søndag 21. februar 2010

Bugg, a1 og nostalgi


Dette har virkelig vært helgen for nostalgi og drømmer om barndommens tider. Tror jeg har brukt litt for mye tid på å høre på (og bli overraska av) både Aqua, Backstreet Boys, Spice Girls og a1. Dette er noen av banda jeg var supertilhenger av da jeg var yngre. Da forstod jeg ikke stort av det de sang, ikke så mye at jeg faktisk forstod sammenhengene i teksten, så derfor fikk jeg meg både en og annen overraskelse nå i helga, når jeg faktisk satt meg ned og hørte på tekstene. Aqua synger ”an apple a day, keeps the doctor away”, dette var noe jeg faktisk forstod – fordi jeg hadde hørt det før. Men resten av sangen forsvant inn i hodet mitt uten rom for tolkning. Helt flaut å innrømme nå at jeg faktisk har sittet og hørt på denne musikken igjen, men det er jo litt deilig og på en måte. Å høre på sanger man har glemt eksisterer og som man faktisk kan teksten på. Samtidig som det er fascinerende hva man har glemt. Jeg må si jeg savner den tida jeg var 12 og de største utfordringene jeg hadde var å forstå en sangtekst av Aqua eller a1. Sistnevnte var desidert favorittene – så favoritter at jeg deltok i en konkurranse om å vinne deres første CD – noe jeg gjorde. Jeg var til og med på radioen!

Følelsen av å begynne å bli ”gammel” sniker seg frem i blant, og spesielt nå i det siste når både det ene og det andre bandet har gjenforeninger og gir ut nye CD’er, både med gamle og nye hits. Ikke bare har musikk gjort meg nostalgisk i helga, jeg har sitti og gomla Bugg, tyggisen som er elsket av så mange at en facebook-gruppe har fått den tilbake på markedet. Bugg’en som jeg og bror spiste mye av da vi var på campingvogna da vi var yngre. Blant annet den gangen pappa gav meg en 20-kroning så jeg kunne gå og kjøpe Bugg for en tier, men misforstod og kjøpte for hele 20-kroningen. Det ble mye Bugg det, hele 40 Bugg (de kosta bare 0,50,-) kosa vi oss med den helga. Den er litt endret, både i utseende, konsistens (den endrer seg når man får tygd lenge nok) og i smaken(som mangler den store dosa med sukker som den inneholdt før). Jeg ble litt skuffa over at den smaken jeg huska ikke er der, men Bugg er da Bugg? Jeg nyter den i hvertfall! Ikke bare Bugg har gått inn og ut av munnen min i helga, siden Bugg er litt vanskelig å få tak i fortsatt, så måtte jeg ”nøye” meg med Hubba Bubba, den bringer og fram uforglemmelige minner om en lang gåtur sammen med bror og kusine for å kjøpe godteri i de lange sommerferiene hos bestemor og bestefar.

Nå tenker jeg at jeg skal la Bugg’en ligge og kose meg med kjæresten, ”Beck” og te i stedet! Ha en fin søndagskveld!

torsdag 18. februar 2010

Olympiske Leker


En smule kjedelig tema, men fikk lyst til å skrive om OL.
Mitt forhold til OL er vel som gutters forhold til hester, veldig fjernt. Jeg sitter på jobb og zapper nå mellom CSI Miami og OL på NRK1. Veldig fascinerende med vintersport, og favorittene er skiskyting, hopp (heter vel skiflyging nå om jeg ikke tar heeelt feil?) og langrenn. Kanskje til en viss grad hockey, siden jeg til vanlig er hockeyinteressert. Derfor var det og veldig artig at norges flaggbærer i år (og for første gang i norsk OL-historie) var en hockeyspiller.
Årets OL har ikke gått helt problemfritt for seg. Først starter det med dødsfall, dopanklager og andre kjedelige ting. Blant annet problemer rundt skiene til gullfavoritten Petter Northug har gjort årets OL til et foreløpig dårlig for Norges del. Heldigvis har vi klart å hale i land ett gull foreløpig.

Temaet OL er et veldig mektig emne, særlig for oss nordmenn som fremdeles lever på bølgen av minner og skryt fra OL på Lillehammer i 1994. Jeg var bare 6, men jeg husker det fremdeles, og husker det som et OL som gav Norge en plass på kartet, og et OL som gav norgeshistorien enda et høydepunkt. På forrige SU-møte, sa en av gutta som er et par år yngre enn meg at "Lillehammer OL er det første minnet jeg har", noe jeg skjønner godt. Selv om vi i dag ser på ar arangementet som et vellykka et, fantes det sikkert feil og mangler da også. Koss, Bredesen, Kjus, Alsgaard og ikke minst Dæhlie representerte moderlandet og håvet i land flere medaljer.

Noen av grunnene til at OL i 94 var et spesielt år for min del var for eksempel; Maskotene Kristin og Haakon. Bestefar som løp med OL-fakkelen (bilde og "diplom" henger fremdeles på veggen hos bestemor og minner oss på den hendelsen i flere år framover). Lastebilen pappa lånte av TBK som hadde Lillehammer-OL-logoen på siden (og rygge-tv). Fascinasjonen av at de faktisk (solgte og) brukte ku-bjeller som heiaropehjelper. Og ikke minst at det var i Norge. Vettene gjorde meg skremt og fascinert, og det store egget med fuglen inni var "suuperkult". Kronprins Haakon som tente OL-ilden og OL som ble erklært åpnet.
Vi har det på film, jeg har sett det live på TV og jeg har sett det på film (VHS!).

Kjenner jeg blir både stolt og nostalgisk når jeg tenker på OL i 1994. Ja, kanskje jeg rett og slett ikke finnes islandsk, bare er veldig stolt av mitt hjemland, Norge?

Nå skal jeg fortsette med zappinga, også kanskje lese litt i Amtmandens Døttre, om jeg ikke blir for opphengt i OL...

(OL-ringene er henta på maihaugen.no)

Island...


I blant tror jeg at jeg kanskje egentlig er islandsk. Jeg har vært på Island, og jeg vil tilbake. Den siste tida har jeg drømt mye rart om Island og om studiene mine. Oppslukt i å bøye sterke og svake substantiver i kasus på norrønt og å lese litteraturhistorien, som starter med den norrøne tida, da Norge og Island var så godt som ett land. Jeg skal bli lærer, det er ingen hemmelighet, men når drømmene mine viser meg selv stående foran klassen og lære bort islandske ord og uttrykk, og hvordan man uttaler ”Sigur Rós” (navnet på et band, og også et jentenavn), blir jeg overraska men samtidig gira på å lære meg islandsk. Tror uttalen på Sigur Rós kommer av mitt spørsmål om hvordan man uttaler det til islendingen vi hadde på folkehøgskolen. Andre eksempler på hvorfor jeg tror jeg egentlig er islending er fordi jeg så Islands OL-tropp komme inn med det islandske flagget under åpningsseremonien. Kun sett videosnutter og bilder, men dog. Jeg satt der nærmest med tårer i øynene av stolthet over ”mine landsmenn”. Gjorde riktignok det da nordmennene kom inn og, men jeg ble mer preget av islendingene. Det går heller ikke en dag uten at jeg tenker på hvordan det ville vært å bo og leve på Island.

Tror nok at islandsbevissheten min har våkna etter at jeg begynte med nordisk, men det er da lov å drømme?


kartet er henta fra wikipedia :p

torsdag 11. februar 2010

hva trenger man..

..når man skal flytte? vi har jo ganske mye rart, men vi vet at vi trenger ting. som for eksempel dokost, fordi jeg klarte å knekke den vi har... utrolig nok! nei, huff.. tenke på noe annet enn flytting tenker jeg..

mandag 1. februar 2010

forrige innlegg..

Det er ikke riktig å prøve og få meg til å framstå som en vellykka og kjempegod student. Det stemmer ikke, jeg er blant annet alt for flink til å ligge på sofan og se på TV eller sitte i kantina og skravle med andre studenter. Jeg har mine feil og laster jeg også, men når det blir prat om studentvelferd blir jeg veldig gira. Fordi jeg vet at mange studenter der ute sliter, spesielt når det kommer til det økonomiske. Det å få livet normalt samtidig som man skal studere, jobbe, treffe venner, reise hjem i helger, ta seg av huslige oppgaver (som middag, klesvask og det å vaske hybelen/leiligheten) er en kabal som er vanskelig å få til å gå opp. Ene og alene fordi vi ikke er en gjeng supermenn ei heller roboter. Og det å få pressa inn hobbyer er ofte vanskelig. Vi har behov for søvn, fritid og omtanke som alle andre. Omtanken vi studenter har mest lyst på er omtanken fra politikerne, som faktisk klarer å skjønne at det å være student ikke skal være som det er nå. Dette er provoserende, og for mange frustrerende.

Livet som student

Jeg ser det nå at jeg har hatt veldig flaks med hvor jeg har bodd, og da også hvor mye jeg betaler i husleie. Nå skal jeg og min kjære flytte, og husleia øker, ikke veldig mye, men nok til at det merkes. Jeg sier bare takk høyere makter for at jeg har en jobb som jeg tjener godt i selv om jeg ikke jobber hver eneste dag, og også at jeg har en samboer som har fast arbeid. Dette er dessverre ikke tilfellet for mange andre likesinnede studentsjeler rundt om i landet.

Et økende problem er at studenter ikke lengre har mulighet til å være heltidsstudent uten å slite økonomisk. Hvorfor? Jo, grunnen er enkel. Det finnes for få boliger som er beregnet på studenter og deres inntekt. En students inntekt er på 87600kr for ti måneder, altså fra august til mai (utbetalinger skjer slik at man får en stor sum i begynnelsen av hvert semester, for å kjøpe bøker osv, før man blir utdelt 6570kr i mnd de andre mnd). Men for mange studenter varer et skoleår i 11 måneder. Ikke nok med det, for om man vil fortsette å bo på det samme stedet som man har gjort det forrige skoleåret, må man også betale husleie i juli. Dette er en problematisk situasjon for mange. Fordi man aller helst vil prioritere skolearbeidet, og har dermed ikke tid til å jobbe ved siden av studiene.

Lev livet mens du er ung!

Det at man skal leve livet mens man er ung er i en problemstilling som dette like problematisk som hvordan man skal få husleiekabalen til å gå opp med en inntekt for ti måneder. Ikke nok med at man skal være en heltidsstudent, man må ofte ha en deltidsjobb for å få kabalen til å gå opp, så om man er en flittig student, må man huske på at man har venner og kanskje kjærester man skal pleie forholdene med. Kanskje dukker det opp en konsert eller en fest man har ekstremt lyst til å være med på, men når fredagen kommer venter et lass med skittentøy – fordi man har brukt all tida den foregående uka på å sitte på skolen i forelesninger eller sitte i kassa på Rema. Skittentøylasset øker for hver dag som går og du oppdager at ”Oi, jeg har ingen flere vask på kortet mitt” (det forhåndskjøpte vaskekortet som jeg vet finnes på forskjellige studentbyer) eller at ”Oi, resepsjonen er stengt, og jeg har ikke vaskepolletter” (noe som var tilfellet alt for ofte der jeg bodde før). Allerede her sier problemet seg selv. Du har ingenting å ha på deg på den konserten du har uendelig lyst til å gå på. Ikke nok med at man skal være en god student som jobber for å få ting til å gå rundt. Man må spise også. Mange studenter er flinke til å spise god og sunn mat som ikke nødvendigvis koster mye penger, men som ofte koster når man kanskje er aleneboer. Er man alene, er det vanskelig å lage mat til kun seg selv uten å få et lass med rester – som mange dessverre kaster. Jeg vet med meg selv at jeg er flink til å ta vare på mat som blir til overs, fordi det er noe jeg er vant med hjemmefra, men andre har ikke det forholdet til restemat. Når man er flink til å spise sunn og variert mat i ukedagene er det mange, mange ikke studenter også, som liker å slå litt på stortromma i helga. Å kjøpe en burgermeny på Sesam er et av alternativene. Heldigvis er ikke Sesam det dyreste alternativet, men det kjennes i lommeboka når man har spist ute. Og om man gjør det på dette viset, må man fremdeles bruk ganske mye tid på å lage mat, noe som blir et problem i tidskabalen. Når man kanskje bare har ti minutter hjemme før man må kaste på seg reine eller andre klær før man skal videre på forelesning eller jobb. Eller man i verste fall bor i en studentby der man deler kjøkken med 15 andre, som du føler at til en hver tid bruker kjøkkenet.

Beklager, du har hatt for høy inntekt det foregående året, så du vil ikke bli tildelt fullt studielån for skoleåret 09/10

For høy inntekt er enda en problematikk mange sliter med i forhold til det å få studielån. Kanskje har man jobba fullt et halvår og i sommerferien før man drar ut i verden og reiser før man begynner på universitetet eller høyskolen. Resultatet når man skal begynne å studere er at man ikke får fullt studielån, og igjen må ta opp kampen mot mange andre studenter om å få en jobb, som ikke krever hele uka di, sånn at man kan studere litt ved siden av. Det er sånn det ofte blir, at man jobber, men studerer ved siden av. Alle de tre regjeringspartiene (Ap, SV og Sp) skrev i sine valgprogram at de ville øke studielånet. SV sa de ville øke studielånet til 2G, noe som tilsvarer ca 145 000. Nå er det mindre en det. Mye mindre. Dessverre er det sånn at det ikke er SV som har størst innflytelse på Stortinget.

Mange studenter kommer langveisfra og har et behov for å reise hjem i blant. Dette er og noe som igjen er et problem for mange. Noen har ikke tid fordi de må jobbe, eller så må de planlegge hjemreiseturen flere måneder i forveien, ene og alene for å få råd til å reise hjem, eller finne billigst mulig billetter. Når man endelig har fått tak i togbilletter til 398 tur/retur, skal man først (i mitt tilfelle, kanskje ikke tilsvarende for alle) sitte på toget i 7-8 timer, så være hjemme i – hvis man er heldig – en eller to hele dager før man skal tilbake til studielivet. Eller skal jeg si arbeidslivet. Hvis man er ekstra uheldig er man fra deler av Norge som ikke har tog, eller det tar alt for lang tid å reise med tog til, så fly blir eneste alternativet. Disse flybillettene koster ofte mer, fordi man må mellomlande eller bytte fly.

Tidene har virkelig forandret seg, for knapt 30 år siden var det mulig å få seg en god jobb uten å ha noen særlig form for utdanning, men nå er det sånn at om man ikke har utdanning, da blir man dømt til et liv bak kassa på nærbutikken. Dessverre.

Jeg skulle ønske at det faktisk skulle kunne være mulig å være student uten å være nødt til å ha deltidsjobber i mengder for å kunne få studentlivet til å fungere optimalt. Dette problemet er noe som har vært mye omtalt i mediene i det siste. Derfor bør det gjøres noe med det. Når det gjelder studiestøtte er jeg villig til å få mer i studielån for å få meg en god utdannelse jeg kan bruke til noe fornuftig senere. Mulig dette er en mening som mange stusser over. Men jeg mener det virkelig.

Lenker til artikler om dette:

NRK om å halvere husleia 01/07-09

Velferdstinget.no

Adressa 22/01-10

Kjøkkenproblematikk i Adressa 28/01-10

Disqus for Linse-lusa