onsdag 20. oktober 2010

Hvorfor blogge?

I det siste har jeg slitt litt med motivasjon rundt det å blogge. Og når jeg sier ”i det siste” mener jeg sånn ca det siste året. I blant kommer jeg på ting jeg har kjempe lyst til å skrive om, men jeg finner ikke ut hvordan jeg skal formidle det jeg mener på en riktig måte.

Å blogge har for min del vært en slags enveiskommunikasjon, jeg skriver noe, men får sjelden eller lite respons på det jeg har skrevet. Ikke noe galt med det, men jeg skjønner jeg må endre bloggestilen min for å få flere lesere. Men er jeg interessert i å få flere lesere? Hva skal jeg skrive for å få flere lesere? Hvordan skal bloggen se ut? Det er altså mange faktorer som må spille inn for å få en toppliste-blogg. Noe jeg heller ikke er så veldig interessert i, egentlig.

Til å begynne med syns jeg blogg var kjempegøy, jeg kunne poste mine egne bilder, poste selvskrevne tekster som jeg var fornøyd med (delvis i hvert fall) og jeg hadde mitt eget sted på nettet. Nå som blogging har blitt mer og mer i vinden sliter jeg. Nettopp fordi jeg ikke vil falle inn i kategorien ”rosablogger”, noe som heller ikke passer meg som person, og jeg vil heller ikke spy ut meningsløse innlegg som kanskje er litt fengende akkurat i det innlegget er lagt ut. For meg bør blogginga ha en mening, innleggene bør være bra skrevet. Innleggene bør ha et budskap som fatter interesse hos leserne, og det å kjenne seg litt igjen i situasjoner bloggeren beskriver opplever jeg som en viktig greie.

Hva gjør man når man har bloggtørke? Et par fjortis-rosa-blogger jeg er innom i ny og ne skriver ofte om ”ååhh, nå har jeg hatt bloggtørke”, og forrige innlegg ble posta for halvannen dag siden. Jeg vil ikke definere dét som bloggtørke. Min definisjon av bloggtørke er minst et par uker uten noe livstegn på bloggen. Det fører også til tapte lesere.

Hva kan jeg skrive om? Jeg kan jo velge å skrive om mitt daglige liv, men dette tror jeg kanskje kan bli litt kjedelig for internetten. Å lese om ”i dag stod jeg opp, jeg dro på skolen, så dro jeg i butikken for å kjøpe middag før jeg dro hjem og venta på at kjæresten skulle komme hjem så jeg kunne lage middag, også leste jeg litt etter middag også så jeg på TV eller satt ved PC-en fram til jeg skulle legge meg” er i mine øyne ekstreeeeemt kjedelig. Jeg kan skrive om politikk, for det er jo en av mine interesser og noe jeg jobber aktivt med, men da vil bloggen plutselig kun få sosialister/sosialdemokrater som lesere, og den brede massen faller bort. Hvis jeg da ikke plutselig skriver så bra at hele Unge Høyre og FpU plutselig begynner å spy ut kommentarer om at ”sosialismen ødelegger verden” og så videre. Jeg kan skrive om hver gang jeg dummer meg ut – eller venter på bussen. Sistnevnte skjer daglig, men blogginnlegget vil ikke føre til at bussen plutselig kommer tidsnok hver eneste dag. Det vil også bli litt kjedelig i lengden med stort sett det samme innlegget hver dag.

Dagens bloggere har ofte konkurranser og slikt, noe som jo er gøy og delta på, men premiene må jo komme et sted fra de også. Jeg kan jo starte storstrikkeri og premiere bort votter, sokker og hjemmelagde ting, men det vil kun trekke lesere i de periodene det finnes en konkurranse. Og jeg tviler litt på at det finnes hundreogørti mennesker som er villige til å delta i en konkurranse der man ”bare” vinner hjemmelagde ullsokker. Og om det faktisk gjør det er de enten veldig mye eldre enn meg – og klarer fint og lage et par ullsokker selv, eller så gjør de det bare fordi ullsokker er fint og ha.

Tilbake til hvorfor jeg i begynnelsen ville ha en blogg; jeg ønska et sted jeg kunne uttrykke meg, uten at det satt en lærer og satte en karakter på det jeg skrev. Nå er jeg snart den læreren og jeg er kjempekritisk til det jeg selv skriver, så et innlegg kan fort bli sletta fordi jeg mener at bloggen ikke trenger slikt tull.

Det finnes mange gode blogger der ute, og mange ikke fullt så gode. En del bloggere er uten selvinnsikt eller mangler kritisk evne og legger ut det meste mellom himmel og jord. Hvorfor har de så mange flere lesere enn de som faktisk er interesserte i å komme med et budskap? Og det jeg lurer mest på er; Hvordan kan noen mennesker ta så lite hensyn at de slenger dritt om andre mennesker på bloggen sin?

Jeg kjenner jeg er litt bloggtørkefrustrert og har en stund vurdert å legge ned blogginga. I det siste har jeg tenkt at jeg skal vente til etter londonturen, men er det verdt det? Er det vits i å vente ”så lenge” med noe jeg har utsatt i lang tid? Kanskje jeg bare har drøyd det så lenge i håp om å finne på noe fornuftig å skrive?

søndag 17. oktober 2010

Hockeybesøk

I helga har jeg og min kjære hatt besøk. Jeg har bodd i Trondheim i to år nå, men først nå har jeg fått besøk av broren min (sett bort i fra at han var i byen i noen timer for å se RBK-VIF like etter jeg flytta hit - men han var ikke på besøk hjemme hos meg...) og pappa. Rosenborg (hockeylaget) har klart å klatre opp til GET-ligaen, noe som gleder meg som VIF-supporter. For nå får jeg jo sett VIF spille hockey - uten å måtte dra til Oslo! Og opplevelsen av å se Vålerenga knuuuuse Rosenborg er jo ganske deilig, med en 5-1-seier til VIF fikk pappa og broren min virkelig uttelling for turen, og jeg fikk sesongens første hockeykamp.

Jeg skulle veldig gjerne hatt mer besøk av familien, men er jo ikke alltid like enkelt, men de er i hvert fall hjertelig velkomne uansett når det skulle være (kanskje med unntak av midt i eksamensperioden, men...).

søndag 10. oktober 2010

Spill og vinn...

En blogg jeg er innom i blant hadde en link til dette spillet. Det innebærer litt den stilen man kjenner fra "Finn Willy"-bøkene fra barndommen. Finn Mr.Lee og vinn en valgfri nedlastbar sang fra Platekompaniet! For min del har det nå blitt til sammen 13 sanger!
Akkurat passe tidsfordriv - alt for avhengighetsskapende!

onsdag 6. oktober 2010

Én måned igjen til kosetur

I morgen er det på datoen én måned til jeg og min kjære skal til London. Jeg har vært der en gang før, men det er så lenge siden at jeg ikke husker stort av turen – annet enn at jeg og bror ikke var helt i form og da vi skulle hjem fikk jeg så vondt i ørene at jeg begynte å gråte og linsene spratt ut.

Jeg og kjæresten har vært sammen i to år, og enda ikke vært på noen tur enda, så dette blir spennende!

Jeg gleder meg til å komme meg litt unna og å bare være i noen dager, men akkurat nå sliter jeg med å vite hva jeg vil gjøre når vi kommer til London. Jeg vet vi SKAL (jeg har bestemt) på Madame Tussauds, og vi skal drikke te. Ordentig engelsk, riktig tilberedt te. Og jeg gleder meg til å gå på en kafé og si “A cup of tea, please”. Jeg har øvd lenge på den riktige uttalen, men når jeg er der så blir det nok den gode gamle norwenglish’en med “æ køpp ti plis”. Jeg gleder meg til å bo på hotell og bare være. Få ferdig laget frokost, og bruke lang tid på å spise den.

Siden vi skal til London i begynnelsen av november, så er juleutstillinger og –pynting allerede godt i gang der. Det vil si masse gale julegaveshoppende mennesker. Dette gruer jeg met litt til. Men jeg gleder meg til å kunne gi familien julegaver fra London.

Selv om vi har bestemt at vi skal på Madame Tussauds, så vil vi gjøre andre ting også, men trenger tips, så om noen har gode ideer til hva vi bør gjøre mens vi er i London, så mottas disse med takk!
Vil veldig gjerne ha tips om hva som er best av “Travelcard” og “Oyster card” også, hvis noen har peiling?

Disqus for Linse-lusa