mandag 24. desember 2012

Jeg er heldig


Nå er jula her, igjen. Og for min del, er jula veldig annerledes i år. I år skal jeg ikke hjem til familien for å feire jul, fordi jeg skal jobbe. Den følelsen har jeg ikke kjent veldig mye på før de siste dagene. Forrige dagen kikket jeg på noen bilder av familien, av huset til bestemor og av vennene i Oslo, og jeg fikk tårer i øynene over at jeg ikke skal hjem til jul. Hjem til det som hører med av stress den siste timen før middagsservering, fordi sausen er klumpete eller potetene ikke koker fort nok. Stresset rundt det å ikke finne nok like tallerkener eller gafler til den bataljonen vi er, når vi er samlet hos bestemor. Mest av alt savner jeg mamma og broren min. Mamma fordi det er “hennes jul” i år, og broren min fordi han ble mest skuffa over beskjeden om at jeg ikke kommer hjem til jul. 

Heldigvis har jeg mange gode venner her i Trondheim. På julaften, skal jeg i middagsselskap hos min gode venninnes foreldre med venninnen, hennes mann og barn og hennes to søsken. Jeg har også fått spørsmål fra flere andre som ikke helt har trodd meg første gangen jeg har svart at jeg allerede har fått - og takket ja til et tilbud. 

De siste ukene har det vært mye om ensomhet i jula i mediene. Og jeg har kjent litt på hvordan det kunne vært, om jeg ikke hadde fått alle disse tilbudene. Jeg har kjent på hvordan det ville vært om jeg hadde sittet på hybelen alene på julaften. Jeg kunne forsåvidt ha sovet julaften hus forbi, fordi jeg jobber lillejulaften og julaften, men det ville ikke vært det samme. Jeg har også tenkt at jeg fint kunne sittet alene på julaften, fordi det ikke er en veldig viktig dag for meg, annet enn å se familie, noe jeg sjeldent gjør når jeg bor her i Trondheim. Og jeg har funnet ut av at jeg fint kunne vært alene også, men da kunne ikke noen ha gitt meg gaver. Da ville det blitt alt for tomt. "Vennligst sett inn en symbolsk sum hos [valgfri organisasjon]” tror jeg beskjeden min ville vært da, til familie. Men så ordnet det seg, og jeg angrer nok en gang på at jeg ikke har ønsket meg flere geiter, førerhunder, kyllinger og skoleutstyr til mennesker som ikke har nok. For nå har jeg faktisk fått bevist at jeg er heldig. Kjempeheldig, faktisk. Som får lov til å være omgitt av mennesker som åpner dørene sine for meg på julaften og som tilbyr seg å gi meg en julefeiring litt utenom det vanlige.

Nå skal jeg bare ta det med ro resten av nattevaktene, før jeg skal hjem og sove før middag, med det jeg kanskje burde kalle trondheimsfamilien min. Og jeg håper de setter pris på delfiakaka jeg har laget for å ha med.

God jul, nyt den med familie og venner. 

lørdag 8. desember 2012

I live.

Bare ikke i  bloggmodus lenger.

I stedet, kan jeg (om jeg ikke klarer å finne på noe mer spennende å si før neste år) si god jul!

Ultimat julesteming:


Disqus for Linse-lusa