torsdag 17. oktober 2013

En hyllest til høsten



Endelig har vi kommet til årstiden jeg liker aller, aller best. Jeg liker høsten fordi det ikke er forferdelig varmt, og de dagene sola stikker frem så er det guds gave til oss som får den. Det er og helt fantastisk med en skikkelig høstregnskur som renser opp og som gjør at det lukter godt. Den litt kalde lufta som får nesehårene til å stritte litt ekstra. Og at jeg kan bruke skjerf uten å måtte forsvare bruken av det. Jeg liker også de kveldene som er litt kjølige og ekstra regntunge, for da er det lov til å drikke en ekstra kopp te og se en film mer enn jeg kanskje burde. Det er lov til å pakke seg inn i et pledd, bare fordi det er koselig (og ikke for varmt). 

Jeg liker å kunne gå til butikken for å kjøpe norske frukter og grønnsaker som har modnet hele sommeren og som smaker så godt at jeg nesten kan forspise meg på dem. Og jeg liker at høsten fordi den gir oss fårikål og lammekjøtt som smaker av årstiden vi er inne i.

Jeg liker å kunne gå til sengs og pakke meg inn i dyna og kjenne varmen bre seg over meg sammen med søvnen, og jeg liker sovevarme føtter mot høstkaldt gulv. 

Jeg liker hvordan fargene endrer seg. Solnedgangen gjør de gule, oransje, rød og brune bladene til gull og hvordan du ser sola jobber hardt for å varme opp tåkete morgener.
Og jeg liker å vise fram de fine refleksene mine i høstmørket.

Likevel finnes det ting med høsten jeg ikke liker. Å vite at det plutselig er så kaldt at dunjakka må frem. Jeg liker heller ikke jakten på nye vintersko, for de som designer dem, har åpenbart ikke vært i store deler av kalde  Norge en vinterdag der det tiner før det fryser på om kvelden. Jeg liker ikke å fryse på rumpa når jeg venter litt ekstra på den forsinka bussen og jeg liker ikke å måtte vente med å dusje før jeg har tid nok til å tørke håret før jeg skal ut. 

Høsten, jeg liker deg for den du er, men du kunne godt ha vært her lenger.

Disqus for Linse-lusa