mandag 6. oktober 2014

Kjøreskolelærer i Grong

 
Å bli lærer er noe jeg har drømt om veldig lenge. Og nå er jeg lærer, men foreløpig uten jobb.  Det er heller ikke så mange stillinger å søke på, og der jeg har meldt meg som vikar, har jeg ikke hørt noe fra enda, men det kommer vel etter hvert.

Mens jeg studerte har jeg jobbet i avlastningstjenesten i kommunen, der har jeg fremdeles jobb, men i teorien (og foreløpig) i bare et halvt år til, fordi brukeren fyller 18år og skal over i avlastningstjenesten for voksne.

Det at jeg ikke har fått jobb enda, er det nok mange grunner til, en er at det er få jobber ute for tiden. Forrige dagen fikk jeg mail fra NAV (med autosøk på stillinger i både Sør- og Nord-Trøndelag) om ”Kjøreskolelærer i Grong”, det er sikkert fint det, om jeg hadde hatt bil og lappen, men Grong ligger litt langt unna Trondheim. Så med andre ord så var ”lærer” det eneste som appellerte til meg i den teksten. I stedet tråler jeg nettet etter jobber daglig, og går hjemme.

Nå mens jeg går hjemme, så har jeg blitt redusert til en sånn jeg aldri har drømt om å være. En sånn som sitter og ser TV hele dagen. Det skal sies at jeg har fått et strengt regime på akkurat den biten, fordi jeg ble sittende og se på hjernedøde såpeserier eller dramakomedier hele dagen, noe som ikke var spesielt artig i lengden. På en måte. Så nå er regelen; kun dokumentarer om samfunnsrelaterte temaer fram til klokka er 17. Det skal sies at naturprogrammer også er lov.

Tanken min bak dette regimet er ikke for å få faglig påfyll for min egen del, men sånn at jeg kan gå inn i en lærerjobb – som samfunnsfagslærer, med litt ekstra ideer og tanker om hvordan jeg kan utforme undervisningen, hvilke temaer jeg i større grad kan knytte opp mot hverandre og hvordan jeg kan presentere de ulike temaene. Også finner jeg jo masse informasjon om ting jeg ikke kan i tillegg til at jeg har et lager av gode dokumentarer jeg kan vise mine framtidige elever. For det er jo ingen hemmelighet at videosnutter er noe som fanger elevene lett.

I fjor høst, da jeg var i praksis på ungdomsskolen, hadde vi om første verdenskrig og den russiske revolusjonen i historietimen (samfunnsfag i grunnskolen er jo tredelt med samfunnskunnskap, historie og geografi). Jeg spurte elevene om de visste om noen teknikker man gjerne har brukt i krig for å føle samhold. Det være seg og dele telt i skogen eller andre ting. Elevene kunne ikke gi meg noe godt svar på dette (fordi de enten ikke turte å komme med konkrete forslag på et så stort spørsmål, eller fordi de ikke visste). Da endret jeg spørsmålet til ”hva gjør dere når dere er på fotballkamp, annet enn å se fotball?” før jeg la til ”Hva er det Kjernen gjør når de står på tribunen på fotballkampene?” ”De synger?” var det en elev som nærmest hvisket ut i rommet.
Også fortalte jeg om hvordan sang har bidratt til at man føler samhold på flere områder utenom på fotballtribunen. I slavetiden, da slavene arbeidet sang de gjerne for å føle tilhørighet til hverandre (og flere grunner), i krig blir det gjerne laget propagandamusikk for at man skal kunne identifisere seg med andre likesinnede. På fotballkamp, og så videre. Og jeg spilte et eksempel for elevene som gjorde at vi kom litt mer tilbake til temaet vi holdt på med. Denne sangen kan også brukes som en inngangsportal til senere arbeid med norsk politikk på 60- og 70-tallet med henvisning til filmen Gymnaslærer Pedersen.


Nå kunne jeg, etter å ha sett Musikk som våpen ha brukt klipp derfra, hvor de forteller om dette med tilhørighet og musikk, eller hvordan musikk kan bli brukt mot noen i krig. Denne dokumentaren skal jeg huske på til neste gang jeg bruker dette, eller et lignende eksempel.

Så med andre ord blir TV-tittinga mi litt mer legitim når jeg kan bruke det jeg ser senere.

Jeg så denne episoden fra Brennpunkt om Vietnambarna, som jeg kan knytte til hva som skjer med de sivile i krig, hvordan de rammes og hvem som rammes. Da kan jeg også knytte dokumentaren NRK har om Opiumskrigen i Afghanistan, der vi ser hvordan jenter blir brukt som valuta for fedrenes feil.

Jeg kan vise dokumentaren om Don´t ask, don´t tell om hvordan man i USAs forsvar helst ikke bør fortelle om sin seksuelle legning og hvordan kampen rundt denne forskriften har vært i mange år. Da kan vi også sette fokus på likestilling, diskriminering, psykisk helse, eller vi kan knytte det til LHBT-politiske spørsmål.

Så nå venter jeg bare på andre stillingsutlysninger enn Kjøreskolelærer i Grong.



PS. Musikkeksempelet jeg brukte i timen, ville elevene høre igjen på et senere tidspunkt, så jeg valgte riktig sang til den timen i allefall!





Disqus for Linse-lusa