mandag 9. februar 2015

På flyttefot


De fleste jeg kjenner har allerede fått med seg at jeg har flytteplaner. I påsken bærer det tilbake til Oslo og midlertidig hjemme hos mamma igjen. Dette betyr at en epoke i livet mitt er over, og jeg skal starte på en ny.

Å skulle flytte fra stedet jeg har hatt et liv i nesten syv år er veldig trist. Og det er mange mennesker og steder jeg kommer til å savne masse. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at jeg gleder meg veldig.

Hovedårsaken til flytteplanene er at det er vanskelig å få seg jobb som lærer her i Trondheim. Med så mange forskjellige lærerutdanninger som ”spyr” ut lærere hvert år, gjør det vanskelig og få seg jobb. Jeg har gått fra juni 2014 til januar i år som arbeidsledig lærer. Jeg har vært heldig og hatt nattevaktsjobben jeg har hatt i studietida, så jeg har klart meg økonomisk. Nå starter det en ny epoke der også, som gjør det å flytte både enklere og mer naturlig. Og til tross for at jeg plutselig fikk et vikariat ved voksenopplæringa, hell i uhell (om jeg kan kalle det dét, så varer vikariatet fram til påske).

Her i Trondheim har jeg ikke bare lært mye, men jeg har fått oppleve mye også. Planene om å studere i Oslo ble raskt forkastet da jeg kom inn på NTNU og måtte hive meg rundt for å finne plass og bo, om ikke i hele studietiden, så i hvert fall midlertidig. Hadde jeg fortsatt å bo i Oslo og studert der, ville terskelen for å flytte hjemmefra vært mye høyere. Jeg hadde sannsynligvis fortsatt i ”samme gamle” og hatt de faste fritidsaktivitetene og jeg hadde kanskje ikke sett behovet for å måtte stifte masse nye bekjentskaper. Det har jeg fått muligheten til her i Trondheim. Her har jeg fått masse nye venner, som jeg kommer til å savne så utrolig mye når jeg flytter. Jeg har fått meg nye interesser, som jeg har brukt mye av tiden på de siste seks og et halvt årene.

Jeg liker å planlegge og å lage lister. Så jeg har begynt å lage lister over hva som skal pakkes hvor, hva som skal selges, hva som skal kastes og lister over hva jeg vil beholde. Akkurat dette arket med disse listene viser meg, svart på hvitt, hva mitt liv videre skal inneholde av mitt ”gamle” trondheimsliv. Det er veldig vemodig, men samtidig litt godt. Å kjenne på følelsen av at jeg skal kaste ut det gamle og ta inn nye ting, gjør at det ikke blir så ille som jeg forestiller meg.

Jeg gleder meg veldig til å komme tilbake til korpset igjen. Selv om jeg helt sikkert kunne ha funnet et bra korps her, tror jeg at jeg aldri vil finne et korps som Østensjø Janitsjar noen andre steder enn hjemme. Og jeg gleder meg til å kunne være i nærheten av familien. Med en bestefar som stadig vekk er inn og ut av sykehuset, gjør at det føles betryggende å vite at jeg snart kan stille opp litt mer enn jeg har hatt muligheten til fram til nå. Å vite at jeg ikke lenger trenger å ”velge” mellom hvem jeg vil dra til i feriene mine er også veldig godt å tenke på. Også er det veldig godt å vite at jeg har mamma, pappa og broren min i nærheten.

Det finnes mennesker jeg kommer til å savne veldig, heldigvis så skal de fleste på et tidspunkt innom Oslo.

Og det beste av alt, er jo at Trondheim bare er en kort flytur unna. 


Disqus for Linse-lusa