Hele turen startet med og nærmest løpe hjemmefra til bussen for å rekke den til sentrum så jeg ikke kom alt for sent til toget. Dette var en lur idé, særlig med tanke på hva jeg kunne vente meg hvis jeg hadde tatt bussen hjemmefra et helt kvarter senere.
Jeg gikk om bord i et allerede ganske fullt tog, men tenkte ikke særlig mer over det, og siden det ikke var plassreservasjon så spurte jeg om nærmeste ledige sete var ledig, noe det var. Etter et par minutter rant det inn haugevis av ferieglade studenter som også skulle sørover på juleferie. Til slutt var det så fullt at de som kom på, pent måtte stå. Konduktørene kom rundt for å sjekke billetter, noe som var enklere sagt enn gjort, de ramlet rundt blant studenter som lå strødd på gulvet og kofferter som truet med å falle ned fra den store fine, men veldig skeive og ustødige haugen som hadde blitt bygget opp etter hvert som det rant på med folk. Folk stod og klaget over at dette var dårlig av NSB, noe også jeg som hadde fått sitteplass syntes, for det er jo litt teit at de ikke setter opp nok vogner, de kan da se hvor mange billetter de har solgt? Etter langt om lenge, kanskje et par timer, kom konduktørene rundt for å fortelle at de som står har fått plass på buss som møtte oss på Røros, den skulle gå direkte til Hamar der vi uansett skulle bytte videre til Oslo, Lillehammer og så videre.
Da vi kom til ca Tynset, så kom det på en gjeng med folk som tydelig annonserte at de hadde vært på bedriftstur, og klaget over at de ikke fikk sitte. Folk som gikk forbi som skulle på do fikk spørsmål som ”Har du sitteplass?” og hvis de da svarte ”ja” så fikk de et skøyeraktig svar med ”ja, da må du passe deg, for kan være at gravitasjonskraften trekker deg ut av toget snart”. Denne gjengen hadde det veldig moro i forhold til resten av togfølget som var ganske slitne etter en tidlig morgen og en meget dårlig oksygentilførsel de fire første timene. Etter en liten stund fikk denne gjengen ordnet seg alternativ transport og gikk av på en stasjon nærmere Hamar. Mitt forsøk på å få seg litt søvn gikk over like fort som lysta kom, alle var litt småampre og høylytte etter starten på turen. Og til tross for at denne bedriftsgjengen og busslasset fra Røros, så måtte jammen meg NSB få satt opp enda en buss fra et annet sted pga stor trafikk. ”Ja, det er jula som gjør det” sa de. De har da vel kjørt tog i jula før vel?
Da vi kom til Hamar bar det ut, med tung bagasje og ned en trapp og opp på andre siden av perrongen, der toget til Oslo skulle gå, det beste med turen fra Hamar var oksygentilførselen og ikke fullt så mangel på beinplass, enda jeg er lav var det dårlig med beinplass selv for meg fra Trondheim. Denne turen gikk usedvanlig greit i forhold til hva jeg er vant til med tog, men da vi kom til Gardermoen fikk jeg og en jeg møtte på toget som jeg kjenner fra før, beskjed om at vi mest sannsynlig måtte flytte oss, da de plassene vi satt på var reservert for barnefamilier og barnevogner, greit nok tenkte jeg. Men da halve Norges forsvar kom på toget og klaga over at det var DÅRLIG plass rant det over for den lille jenta som veldig normalt har såpass respekt at man ikke kjefter på ukjente folk. ”Faen i Hel*** kan du ikke se at det er trangt, og slutte å klage over det. Vil du oppleve trangt, skulle du vært på toget fra Trondheim og til Hamar, da hadde du syntes dette var en luksustur” kom det fra meg.
Til tross for trangt om plassen og lite oksygen, skal jeg vel bare være glad turen gikk greit uten noe videre problemer og at jeg med det faktum kan si at det er verre i India og Pakistan på togene der, for der sitter de faktisk på taket!
