Gratulerer med dagen! ...på etterskudd

(Skrevet og tenkt lagt ut den 17. derfor rart tidsperspektiv...)
Nå sitter jeg i Trondheim, vemodig og med klump i halsen. Som fast korpsmusikant har jeg alltid gått i barnetoget i Oslo 17. mai, i fjor etter et år på folkehøgskolen stod venninna mi og jeg i bitende kulde i Oslo sentrum og drakk kaffe for harde livet for å holde varmen og for å klare å overleve barnetoget. Normalt har jeg selv alltid gått både én og to runder i 17.mai-toget etterfulgt av en runde i nærmiljøet seinere på dagen. Og 17.maitog i Trondheim kommer ALDRI til å bli det samme som det i oslo. Jeg har allerede bestemt meg for at jeg skal til Oslo neste år for å dresse meg opp i bunaden min og for å stå og se på barnetoget - og alle de kjente og kjære fjesene fra korps, skoler og så videre. I stedet sitter jeg inne i det fine været og følger med på barnetoget fra Oslo på TV. Nå er det en lang pause i mellom de jeg kjenner og de jeg ikke kjenner, så kanskje jeg skal benytte de få minuttene og gå ut og sole meg litt...
Men det er ingen hemmelighet at jeg er en smule nasjonalist - men la meg få legge til at jeg absolutt ikke har noe i mot våre nye landsmenn. Så turen på vei til min kjæres foreldre ble tilbragt i bilen med blant annet Mellom Bakkar Og Berg, Norge i Rødt, hvitt og blått og Anne Knudsdotter. Jeg er utrolig glad i den norske naturen, så mye fine motiv (for oss som er glad i å ta fine bilder), og så deilig å faktisk slippe å måtte dra mange mil for å kunne gå seg en tur i fjellheimen, skogen eller komme seg til havet. Og nå på våren blir den "jeg elsker Norge"-følelsen i magen min enda mer forsterka, med alle blomstene, lengre dager og knopper på trærne. Det gjør susen etter en lang og mørk vinter. Håper alle har hatt en fin 17.mai også skal jeg fortsette å høre på mine favorittsanger -de man lærer i barnehagen og som man synger i toget med barnehagen sånn ca et par dager før 17.mai.
Bilder av det Vakre Norge i usortert rekkefølge...

Husmor

Ja'a, da har jeg stått en stund på kjøkkenet igjen. Syns det er ganske koselig når jeg slipper å lage mat til kun meg selv. Og jeg blir jo som oftest fornøyd med resultatet også, det er det morsomste med å lage mat. Nå har jeg lagd sjokoladekake (forhåpntligvis bedre enn den jeg lagde forrige dagen) og hatt på glasur (litt tidlig, men godt fordet). Og akkurat i det kaka var ute av ovnen, så måtte middagen inn, i dag står koteletter, hasselbackpoteter og champignon og brun saus (om jeg finner den halvfabrikata pakka noe sted... shit shit shit om vi ikke har den...). Må bare si det at jeg gleder meg til middag og så til kake. Lukter i hvertfall utrolig godt her. Bildene av maten og kaka ble jeg ikke fornøyd med, jeg er da bedre fotograf enn som så! Men here it comes: :P

Jeg liker...

Jeg fikk lyst til å synke ned til barneskolenivå å og liste opp alt jeg liker. So here it comes (ikke i favorisert rekkefølge!!!):
familien
kjæresten
venner
NOFO(folk)
blomster
søte hunder
søte katter
Kaizers Orchestra
den røde fine pc'en min
mobilen min
kameraet mitt
bildene jeg har tatt og er fornøyd med
stratos
sjokolade generelt
kaffe
te
yatzy
ligge på sofan en regnfull dag og ikke gjøre noe som helst
gå på kafé med gode venner
en øl eller tre i lystig lag
et godt kyss
kjøre tog
se på folk på tog/t-bane/buss og le av de inni meg når de gjør noe dumt
sove
lese en god bok
lese pensumbøker når det står ting som faktisk er veldig interessant
strikke og se at resultatet blir bra
lese Pondus (merkelig nok, jeg liker ikke fotball...)
hockey (måtte jo ha med det siden jeg nettopp skreiv at jeg ikke liker fotball, og hockey er en TØFF sport)
sykle (selv om jeg ikke har sykkelen min her i trondheim og ikke egentlig har sykla noe særlig)
hester
ri (på hest)
politikk
sosialisme
feminisme
homofili (ja faktisk! de er mennesker de og)
fint vær
grille
is

det er nok myyyye mer, men kommer ikke på i farta.. :P

Irritert engasjert

I dagens Norge er vi opptatt av å være forståelsesfulle og samfunnsengasjerte. Mange greier dette til en viss grad, andre får halvparten av befolkningen mot seg. For ca 30 år siden var nordmenn forståelsesfulle og veldig generøse når det gjaldt u-landshjelp, men da vi selv fikk innvandrere ble vi straks litt mindre forståelsesfulle. Hvorfor det? Er det fordi alt plutselig kommer så mye nærmere, og vi selv er veldig konservative og vil beholde det tradisjonelle og gamle kjente? Per dags dato er det to forskjellig samfunnsdebatter pågående. En der man kritiserer religioner fordi man er redde Norge skal bli underbefolka av etnisk norske og en debatt der Nina Karin Monsen har gått ut og kritisert homofili, med en kommentar om at homofile par får skadede barn. Etter min mening virker det som om at det er mer GREIT å være ikke-etnisk-norsk i Norge enn etnisk norsk OG homofil.
Jeg blir bare så sint når jeg leser om ting som dette, alle er da like mye verdt fordet om man har downs syndrom, er homofil, kommer fra Pakistan, er kvinne/mann, om man er gammel eller ung. Vi har de fleste noe positivt å utrette, vi er lovlydige borgere av Norge, vi gjør det godt på skolen og i arbeidslivet, vi har et godt sosialt liv, og vi er godt integrert i samfunnet vi lever i. Med unntak av få. Som enten føler de må kritisere noen for å føle seg mer respektert, eller gjøre lovbrudd for å føle seg "kulere". Jeg kan skjønne at noen i blant har et behov for å bli hørt, men i blant blir det ikke gjort på riktig måte.

Følte bare for å få ut litt aggresjon og irritasjon. Selv om alt henger i en løs tråd med lite poeng i seg... Tilgi meg for det... :p

Kaizers...

Måtte bare ha med favorittbandet =)

Da jeg var liten...

...satt tantene og onkelen min og prøvde og få meg til å lære Internasjonalen utenat - til pappas store fortvilelse. Mamma er fra en ordentlig arbeiderfamile er forsåvidt også pappa, men han liker vel tydeligvis ikke den "klassen". På grunn av dette og mitt politiske engasjement nå, betyr Internasjonalen mye for meg. Tantene og onkels forsøk på å lære meg sangen gav resultater. Jeg kan i det minste det første verset (og blir som regel bare sunget ett vers på Yongstorget i hvertfall) og 1.mai har en betydning for meg. Jeg regner meg selv som "arbeider" til tross for at jeg faktisk holder på med en akademisk utdannelse.

Han gutten jeg passer våknet glad og fornøyd torsdag morgen for: "I mårra ska æ itj på skola". Jeg spurte han om han visste hvorfor det var fri fra skolen. Jeg fortalte også at alle butikker også er stengt. Han visste ikke grunnen til dette, noe jeg regnet med og da måtte forklare. Da han til slutt fikk tenkt litt over grunnen til at det var fri fra skolen 1.mai, så spurte han om "De som starta å ha fri 1.mai, likt de Iron Maiden?". Og da måtte jeg også forklare at tidsperspektivet er litt anderledes enn han kanskje innbiller seg. Artig kar han altså.

Nå sitter jeg og vurderer å legge meg snart, siden jeg er TRØTT etter to nattevakter på rad. Håper alle har fått brukt 1.mai til akkurat det denne dagen skal brukes til - ikke en ting!