
(Skrevet og tenkt lagt ut den 17. derfor rart tidsperspektiv...)
Nå sitter jeg i Trondheim, vemodig og med klump i halsen. Som fast korpsmusikant har jeg alltid gått i barnetoget i Oslo 17. mai, i fjor etter et år på folkehøgskolen stod venninna mi og jeg i bitende kulde i Oslo sentrum og drakk kaffe for harde livet for å holde varmen og for å klare å overleve barnetoget. Normalt har jeg selv alltid gått både én og to runder i 17.mai-toget etterfulgt av en runde i nærmiljøet seinere på dagen. Og 17.maitog i Trondheim kommer ALDRI til å bli det samme som det i oslo. Jeg har allerede bestemt meg for at jeg skal til Oslo neste år for å dresse meg opp i bunaden min og for å stå og se på barnetoget - og alle de kjente og kjære fjesene fra korps, skoler og så videre. I stedet sitter jeg inne i det fine været og følger med på barnetoget fra Oslo på TV. Nå er det en lang pause i mellom de jeg kjenner og de jeg ikke kjenner, så kanskje jeg skal benytte de få minuttene og gå ut og sole meg litt...
Men det er ingen hemmelighet at jeg er en smule nasjonalist - men la meg få legge til at jeg absolutt ikke har noe i mot våre nye landsmenn. Så turen på vei til min kjæres foreldre ble tilbragt i bilen med blant annet Mellom Bakkar Og Berg, Norge i Rødt, hvitt og blått og Anne Knudsdotter. Jeg er utrolig glad i den norske naturen, så mye fine motiv (for oss som er glad i å ta fine bilder), og så deilig å faktisk slippe å måtte dra mange mil for å kunne gå seg en tur i fjellheimen, skogen eller komme seg til havet. Og nå på våren blir den "jeg elsker Norge"-følelsen i magen min enda mer forsterka, med alle blomstene, lengre dager og knopper på trærne. Det gjør susen etter en lang og mørk vinter. Håper alle har hatt en fin 17.mai også skal jeg fortsette å høre på mine favorittsanger -de man lærer i barnehagen og som man synger i toget med barnehagen sånn ca et par dager før 17.mai.
Bilder av det Vakre Norge i usortert rekkefølge...





